RADOX® KABELTEKNOLOGI

RADOX® står for «radiation x-linked» og beskriver prosessen hvor man tverrbinder termoplastiske polymerer ved hjelp av elektronstråler. Vår produsent Huber + Suhner, som selv utviklet teknologien, har brukt RADOX® med stor suksess siden 1970-tallet for å oppnå tydelige forbedringer i de termiske, mekaniske og kjemiske egenskapene til kabelisolasjonsmaterialet. RADOX®-kabler smelter ikke, har bedre slitestyrke og kuttmotstand enn konvensjonelle kabler, og selv med tynnere isolasjon er de mye mer motstandsdyktige mot ulike miljøfaktorer.

Oversikt over fordeler 

Termisk

• RADOX® smelter ikke

• Isolasjonsmaterialet drypper ikke ved kortslutning

• Forlenget levetid med lavere temperatur

• Beholder egenskaper også ved høye temperaturer over tid

• Mindre krymping av isolasjonsmateriale ved høyere temperatur

• Bedre brannytelse

Mekanisk

• Tynnere isolasjon takket være forbedrede mekaniske og kjemiske motstandsegenskaper

• RADOX® tåler temperaturtopper

• Forbedret slitestyrke

• Forbedret gjennomskjæringsmotstand

Kjemisk

• Bedre miljømotstand (UV, ozon, forvitring, vann, saltvann, osv.)

• Bedre mostand mot væsker (olje, batterisyre, fett, AdBlue og andre kjemikaler)

Utvikling

Huber + Suhner utvikler RADOX®-materialet selv. Kablene er designet og produsert i henhold til internasjonale standarder og kundespesifikke krav. Tiår med erfaring, kontinuerlige kvalitetskontroller og omfattende laboratorietester gjør at kablene møter de høyeste kvalitetsstandardene.

Plastikkblanding

For å møte økende etterspørsel ble det bygget et nytt blandeanlegg på Pfäffikon-område i 2011 for tilberedning av blandingene. Dette høyautomatiserte produksjonsanlegget produserer alle RADOX®-variantene for forskjellige bruksområder. Blandingen påføres til slutt på ledermaterialet ved hjelp av smelteekstrudering.

Elektronstråle-tverrbinding

RADOX®-kablene ferdiggjøres ved bruk av elektronstråle-tverrbinding. Kabelen føres gjennom tverrbindingssystemet på en kontrollert måte. Stråling med høyenergielektroner endrer den kjemiske strukturen til polymeren over hele omkretsen til kabelen. Molekylene til polymeren blir deretter tverrbundet, noe som avslutter prosessen.